Kveite fiskes vanligvis mellom april og desember. Størrelsen kan variere opptil tre meter i lengde og kan veie opp mot 300 kilo.

Kveite er den største av flyndrefiskene, med øynene på den grå sida og hvit blindside. Ungfisken finnes på kysten og på relativt grunt vann, mens store kveiter vanligvis holder til på 300 - 2 000 m dyp. Gytingen foregår på 300 - 700 m dyp, i dype groper på havbanken langs kysten, eller i fjordene. Viktige gyteområder i tillegg til norskekysten er Færøyene, på ryggen mellom Grønland, Island og Skotland, i Danske-stredet, Davisstredet og på New Foundlands-bankene.

Kveite er svært følsom for beskatning; den er stedbunden, vokser langsomt og er sent kjønnsmoden. Foruten minstemål og begrenset maskevidde er fiske av kveite med garn, trål, snurrevad eller andre bundne redskaper forbudt i mellom 20. desember og 31. mars. Etter mange års forsknings- og utviklingsarbeid er kveita etablert som oppdrettsart.

Kveite omsettes fersk eller frossen i skiver, filet eller som hel fisk. Med økt tilgang på oppdrettskveite vil tilførselen av fersk kveite bli jevn hele året. Kveite er svært anvendelig og kan steikes, kokes eller grilles. Den har et hvitt og delikat kjøtt, og er dronningen blant fiskene, regnes for å være selskreven blant festmat-fisk.

Kveite inneholder vanligvis 1 gram omega-3-fettsyre per 100 gram filet, og er også en god kilde til vitamin D. Omega-3-fettsyrer er viktige for oppbygging av ulike celler i kroppen, og de har gunstig effekt i forhold til hjerte-/kar sykdommer og immunforsvaret. Fettinnholdet kan variere med størrelse og hvor på fisken det måles. Vitamin D er nødvendig for at kroppen skal kunne utnytte kalsium til å bygge opp og vedlikeholde skjelett og tenner.